Depuis Saint André de Cubzac ,Bordeaux, Gironde, Aquitaine, France
`Une éclipse solaire (ou plus exactement une occultation solaire, voir Terminologie) se produit lorsque la Lune se place devant le Soleil, occultant totalement ou partiellement l'image du Soleil depuis la Terre. Cette configuration peut se produire uniquement durant la nouvelle lune, quand le Soleil et la Lune sont en conjonction par rapport à la Terre.
Dans des époques reculées, mais aussi dans certaines cultures actuelles, il est attribué aux éclipses solaires des propriétés mystiques. Les éclipses solaires peuvent être effrayantes pour des personnes ignorant la nature relativement inoffensive de ce phénomène astronomique. En effet, le Soleil disparait soudainement au cours de la journée et le ciel s'obscurcit en quelques minutes.
Les éclipses totales de Soleil à un endroit donné de la Terre sont des événements très rares et de courte durée (pas plus de 8 minutes1). Quel que soit le lieu sur Terre, la totalité est observée uniquement sur une bande étroite qui correspond au passage de l'ombre portée de la Lune sur la surface terrestre. Une éclipse totale solaire est un phénomène naturel spectaculaire et de nombreuses personnes envisagent de voyager pour assister à ce type d’événement, ce sont les « chasseurs d'éclipses ».
L'éclipse totale de 1999 en Europe, était considérée, au moment où elle eut lieu, comme l'éclipse qui eut le plus d'observateurs de l'histoire humaine[réf. souhaitée] ; ce qui a permis d'augmenter l'information du public sur cette curiosité.
As seen from the Earth, a solar eclipse is a type of eclipse that occurs when the Moon passes between the Sun and Earth, and the Moon fully or partially blocks ("occults") the Sun. This can happen only at new moon, when the Sun and the Moon are in conjunction as seen from Earth in an alignment referred to as syzygy. In a total eclipse, the disk of the Sun is fully obscured by the Moon. In partial and annular eclipses, only part of the Sun is obscured.
If the Moon were in a perfectly circular orbit, a little closer to the Earth, and in the same orbital plane, there would be total solar eclipses every single month. However, the Moon's orbit is inclined (tilted) at more than 5 degrees to the Earth's orbit around the Sun (see ecliptic), so its shadow at new moon usually misses Earth. Earth's orbit is called the ecliptic plane as the Moon's orbit must cross this plane in order for an eclipse (both solar as well as lunar) to occur. In addition, the Moon's actual orbit is elliptical, often taking it far enough away from Earth that its apparent size is not large enough to block the Sun totally. The orbital planes cross each other at a line of nodes resulting in at least two, and up to five, solar eclipses occurring each year; no more than two of which can be total eclipses.[1][2] However, total solar eclipses are rare at any particular location because totality exists only along a narrow path on the Earth's surface traced by the Moon's shadow or umbra.
An eclipse is a natural phenomenon. Nevertheless, in some ancient and modern cultures, solar eclipses have been attributed to supernatural causes or regarded as bad omens. A total solar eclipse can be frightening to people who are unaware of its astronomical explanation, as the Sun seems to disappear during the day and the sky darkens in a matter of minutes.
Since looking directly at the Sun can lead to permanent eye damage or blindness, special eye protection or indirect viewing techniques are used when viewing a solar eclipse. It is technically safe to view only the total phase of a total solar eclipse with the unaided eye and without protection; however, this is a dangerous practice, as most people are not trained to recognize the phases of an eclipse, which can span over two hours while the total phase can only last up to 7.5 minutes for any one location. People referred to as eclipse chasers or umbraphiles will travel to remote locations to observe or witness predicted central solar eclipses.[3][4]
Un eclipse solar es el fenómeno que se produce cuando la Luna oculta al Sol, desde la perspectiva de la Tierra. Esto sólo puede pasar durante la luna nueva (Sol y Luna en conjunción).1
Eine irdische Sonnenfinsternis oder Eklipse (griechisch: ἔκλειψις ékleipsis „Überlagerung, Verdeckung, Auslöschung“) ist ein astronomisches Ereignis, bei dem die Sonne von der Erde aus gesehen durch den Mond ganz oder teilweise verdeckt wird, der somit zu Neumond einigen Erdbewohnern „in der Sonne steht“.
Sonne und Mond erscheinen einem Beobachter auf der Erde mit annähernd dem gleichen scheinbaren Durchmesser und so kann die Mondscheibe die Sonnenscheibe manchmal gerade vollständig bedecken. Die bei solch einer totalen Sonnenfinsternis auf die Erde fallende Spur des Kernschattens des Mondes ist allerdings maximal einige hundert Kilometer breit. Hingegen misst der Halbschatten des Mondes – wegen der flächigen Lichtquelle Sonne ein Übergangsschatten mit fließendem Helligkeitsübergang – mehrere tausend Kilometer, so dass dann von mehr als einem Viertel der Erdoberfläche aus eine partielle Verfinsterung der Sonne zu beobachten ist.
Un'eclissi solare è un noto fenomeno ottico di oscuramento di tutto o di una parte del disco solare da parte della Luna visto dalla Terra che si verifica durante il novilunio. Si tratta di un evento piuttosto raro: Sole, Luna e Terra devono essere perfettamente allineati in quest'ordine; ciò è possibile solo quando la Luna, la cui orbita è inclinata di cinque gradi rispetto all'eclittica, interseca quest'ultima in un punto detto nodo. Quando il nodo si trova tra la Terra e il Sole, l'ombra della Luna passa in alcuni punti della superficie terrestre e si assiste a un'eclissi solare. Se invece il nodo si trova dalla parte opposta, si ha un'eclissi lunare.
En solformørkelse opstår, når Månen i sin bane rundt om Jorden er i fasen nymåne, altså når Månen befinder sig mellem Jorden og Solen. I denne fase vil månen obstruere lyset fra solen, hvilket vil resultere i, at månen kaster en skygge et sted på Jordens overflade. Månens skygge vil på Jorden opleves som en formørkelse af det normale dagslys – et astronomisk naturfænomen, som normalt varer højst 3-4 minutter (den teoretiske grænse ligger på 7 minutter og 40 sekunder). Tilsvarende astronomiske naturfænomener er en måneformørkelse, hvor det er Jorden, der kaster skygge på månen, og en astronomisk passage, eksempelvis en Venuspassage eller en Merkurpassage, hvor det er henholdsvis Venus og Merkur, der går imellem Jorden og Solen. Men på grund af deres afstand til Jorden vil det ikke være 'rigtige' formørkelser, men ses blot som små prikker på solskiven.
Der vil typisk være to solformørkelser pr. kalenderår, men nogle år kan der være flere. Der kan dog højest være fem solformørkelser på et år, fx år 2904[1]. Den næste (delvise) solformørkelse i Danmark vil være 20. marts 2015.[2]
Totale solformørkelser, dvs. en formørkelse hvor observatøren er i den mørkeste del af måneskyggen, er sjældne fænomener. Selv om de i gennemsnit forekommer et eller andet sted på Jorden hver 18. måned, er det anslået at de kun gentages på et givent sted hvert 370. år i gennemsnit. Hvor skyggen rammer, varierer fra formørkelse til formørkelse, så selvom der går mange år mellem de totale solformørkelser et sted, kan man, hvis man er villig til at rejse efter det, opleve totale solformørkelser med kun et par års mellemrum. Fænomenets spektakulære natur gør, at mange mennesker foretager disse rejser. Den totale solformørkelse i Europa i 1999, der siges at være den mest sete i menneskets historie, hjalp med at få mange flere til at interessere sig for fænomenet. Dette sås i det store antal mennesker, der rejste for at se den delvise solformørkelse 3. oktober 2005 og den totale solformørkelse 29. marts 2006. En delvis solformørkelse kunne opleves 11. september 2007, og den seneste totale solformørkelse var 1. august 2008. En solformørkelse er et imponerende syn hvis man har de rigtige briller. Hvis man ikke har de rigtige briller skal/må man ikke kigge op på Solen. Man kan ødelægge sine øjne, eller miste synet fuldkomment.
O eclipsă de Soare se produce atunci când Luna trece între Pământ și Soare prin fața Soarelui. Văzut de pe Pământ, discul Lunii e de obicei mai mare decât cel al Soarelui și, dacă se interpune între privitor și Soare, îi "blochează" lumina, aruncând o umbră corespunzătoare pe Pământ. Când discul Lunii acoperă în întregime pe cel al Soarelui imaginea luminoasă obișnuită a Soarelui este blocată complet și, pentru o anumită zonă de observație și o anumită durată de ordinul câtorva minute, eclipsa de soare este totală. Eclipsele totale de Soare permit executarea unor studii astronomice speciale, dar au loc mult mai rar decât cele parțiale.
Fiecare eclipsă de Soare are o poziție proprie și se poate vedea doar dintr-o zonă anume de pe glob.[1]
Pentru a observa cu ochiul liber o eclipsă de Soare, de orice tip ar fi ea, este nevoie de un filtru solar special. Fără acest filtru observarea eclipsei duce la accidente grave ale ochiului, care pot ajunge până la orbire. Filtrul cel mai accesibil este filtrul de sudură mai dens, însă, din cauza grosimii sticlei, pot apărea imagini duble. Filtrul ideal, numit filtru Mylar, este o peliculă aluminizată care oprește radiațiile periculoase.
Formal și tranzitul (trecerea) planetei Venus prin fața Soarelui produce o eclipsă de Soare, dar de proporții mult mai mici.
Zaćmienie Słońca – zjawisko astronomiczne powstające, gdy Księżyc znajdzie się pomiędzy Słońcem a Ziemią i tym samym przesłoni światło słoneczne.
Güneş tutulması, Ay'ın yörünge hareketi sırasında Dünya ile Güneş arasına girmesi ve dolayısıyla Ay'ın Güneş'i kısmen ya da tümüyle örtmesi sonucunda gözlemlenen doğa olayıdır. Tutulmanın olması için Ay'ın yeniay evresinde olması ve Dünya'ya göre Güneş ile kavuşum halinde olması, yani yörünge düzleminin Dünya'nın Güneş çevresindeki yörünge düzlemi ile çakışması gerekir. Bir yıl içinde Ay, Dünya çevresinde yaklaşık 12 kez dönmesine karşın, Ay'ın yörünge düzlemi ile Dünya'nın yörünge düzlemi arasında 5 derece kadar bir açı olması sonucu, Ay her defasında Güneş'in tam önünden geçmez ve dolayısıyla bu çakışma seyrek olarak oluşur. Bu yüzden, yılda iki ile beş arasında güneş tutulması gözlemlenir. Bunlardan en çok ikisi tam tutulma olabilir. Güneş tutulması Dünya üzerinde dar bir koridor izler. Bu yüzden herhangi bir bölge için güneş tutulması çok ender bir olaydır.
Güneş tutulması, tam tutulma zamanı dışında asla çıplak göz ile izlenmemelidir.
Temmuz 2013 itibariyle, son gözlemlenen Güneş tutulması, 10 Mayıs 2013'da gerçekleşen halkalı tutulmadır.[1] Türkiye'den gözlemlenebilen en son Güneş tutulması ise, 29 Mart 2006 tarihinde gerçekleşmiştir. Bir sonraki tutulma 29 Nisan 2014 tarihinde olacaktır sadece Güney Hindistan, Avustralya ve Antarktika'dan gözlenebilecektir
Een zonsverduistering (of zon-eclips) is een astronomisch fenomeen, waarbij overdag het licht van de zon de waarnemer niet bereikt, doordat een hemellichaam (meestal de maan) in de weg van het licht staat.
Een zonsverduistering is een voor mensen op aarde direct waarneembaar astronomisch fenomeen, waarbij het in feite niet de zon, maar een gedeelte van de aarde is dat verduisterd wordt. Een waarnemer ziet dat de zon bedekt wordt door de maan en dat een donker gebied met grote snelheid (de resultante van de baansnelheid van de maan en de draaiing van de aarde) op hem af komt. Als dat gebied (de kernschaduw) hem bereikt heeft, is de totale zonsverduistering begonnen.
Voor astronomen biedt een totale zonsverduistering een unieke kans om de corona, de lichtkrans om de zon te bestuderen. Deze bevat bijvoorbeeld vaak zichtbare zonnevlammen.
A napfogyatkozás csillagászati jelenség, amelynek során a Hold a megfigyelő számára részben vagy egészen eltakarja a Napot.
Napfogyatkozás akkor jön létre, amikor a Hold pontosan a Föld és a Nap közé kerül, azaz újholdkor. De nem minden újholdkor, hanem csak akkor, ha a Föld körüli pálya leszálló, vagy felszálló csomópontjában van éppen újholdkor a Hold. (A holdpálya nagyjából 5°-os szöget zár be az ekliptikával, azaz a Hold hol kissé a Földet a Nappal összekötő képzeletbeli vonal felett, hol pedig alatta van. Amikor a vonal közelébe kerül – ezek a fel- ill. leszálló csomópontok –, akkor figyelhető meg a napfogyatkozás.) A Hold átmérője 400-szor kisebb a Napénál, ám 400-szor közelebb is van, ez okozza, hogy a Nap és a Hold látszólagos átmérője közel azonos, így amikor megfelelő helyzetbe kerülnek az égitestek, akkor a Hold teljesen képes eltakarni a Napot.
天狗喫日頭或日食係一種天文現象。等月光位到日頭同得地球之間嗰直綫上，人到地球上頭望，月光就會局部或全部遮到日頭。到太空裡頭望，佢嗰影就落嘚地球上頭。
古時間，相到日頭陡然冇影，都會引起恐慌，拕認為係一種「天災」，佢同得國家嗰命運連得一起。
日食係一種天文現象。當月球響正太陽同地球之間嘅直綫上，響地球上面睇，月球就會局部或全部遮住個太陽。響太空睇，佢個影就落咗響地球上面。
日食可以跟佢食嘅形去分類。日全食就係成個太陽俾月球遮住，完全黑晒。日偏食就係只係遮咗一邊。日環食其實同日全食類似，只不過係月球只能夠遮住太陽中間，留返一個圈響外面。
古時嘅人，見到平時見開嘅太陽突然間唔見咗，就會引起恐慌。響中國，就會話太陽俾天狗食咗。
Nhật thực xảy ra khi Mặt Trăng đi qua giữa Trái Đất và Mặt Trời và quan sát từ Trái Đất, lúc đó Mặt Trăng che khuất hoàn toàn hay một phần Mặt Trời. Điều này chỉ có thể xảy ra tại thời điểm sóc trăng non khi nhìn từ Trái Đất, lúc Mặt Trời bị Mặt Trăng che khuất và bóng của Mặt Trăng phủ lên Trái Đất.[1][2] Trong lúc nhật thực toàn phần, đĩa Mặt Trời bị che khuất hoàn toàn. Với nhật thực một phần hoặc hình khuyên, đĩa Mặt Trời chỉ bị che khuất một phần.
Nếu Mặt Trăng có quỹ đạo tròn hoàn hảo, gần hơn Trái Đất một chút, và trong cùng mặt phẳng quỹ đạo, sẽ có nhật thực toàn phần xảy ra mỗi lần trong một tháng. Tuy nhiên, quỹ đạo của Mặt Trăng nghiêng hơn 5° so với mặt phẳng quỹ đạo của Trái Đất quanh Mặt Trời (xem mặt phẳng hoàng đạo), do vậy bóng của Mặt Trăng lúc trăng non thường không chiếu lên Trái Đất. Để hiện tượng nhật thực cũng như nguyệt thực xảy ra, Mặt Trăng phải đi qua mặt phẳng quỹ đạo của Trái Đất. Hơn nữa, quỹ đạo của Mặt Trăng có hình elip, và nó thường ở đủ xa Trái Đất khiến cho kích cỡ biểu kiến của nó không đủ lớn để che khuất hoàn toàn Mặt Trời lúc nhật thực. Mặt phẳng quỹ đạo của Mặt Trăng và của Trái Đất mỗi năm cắt nhau tại các điểm nút lên và nút xuống của quỹ đạo; và có ít nhất là 2 và nhiều nhất là 5 lần nhật thực xảy ra trong một năm, cũng không thể có nhiều hơn hai lần nhật thực toàn phần trong cùng một năm.[3][4] Tuy nhiên, tại một nơi cụ thể trên Trái Đất, hiện tượng nhật thực toàn phần xảy ra là rất hiếm bởi vì bóng của Mặt Trăng trong lúc hiện tượng này xảy ra đổ lên Trái Đất theo một dải hẹp và trong thời gian ngắn, với lần lâu nhất khoảng 7 phút (nhật thực toàn phần ngày 20 tháng 7, 1955).[4]
Hiện tượng che khuất là hiện tượng của tự nhiên. Tuy thế, trong lịch sử cổ đại và quan niệm của một số người hiện đại, nhật thực thuộc về hiện tượng siêu nhiên. Hiện tượng nhật thực toàn phần gây ra sự sợ hãi đối với người dân thời cổ đại do thiếu hiểu biết về thiên văn học, khi Mặt Trời dường như biến mất vào ban ngày và bầu trời tối đen trong vài phút.
Rất nguy hiểm cho mắt khi nhìn trực tiếp vào Mặt Trời. Do vậy để quan sát hiện tượng nhật thực trực tiếp cần sử dụng các loại kính bảo vệ mắt hoặc quan sát gián tiếp hình ảnh lúc nhật thực. Nhưng khi xảy ra hiện tượng nhật thực toàn phần, mắt có thể an toàn quan sát hiện tượng này trong lúc Mặt Trăng che khuất hoàn toàn Mặt Trời. Những người ưa thích hiện tượng này thường đi du lịch đến những nơi sắp xảy ra để chứng kiến và chụp ảnh.
Um eclipse solar é um fenômeno que ocorre quando a Lua se interpõe entre a Terra e o Sol, ocultando total ou completamente a sua luz numa estreita faixa terrestre. Do ponto de vista de um observador fora da Terra, a coincidência é notada no ponto onde a ponta o cone de sombra risca a superfície do nosso planeta. Europe. Europa.
`Soos van die aarde gesien, sal 'n verduistering of eklipsering van die son plaasvind wanneer die maan tussen die son en die aarde deurbeweeg, en die maan die skyf van die son ten volle, of gedeeltelik bedek, soos gesien van 'n ligging op die aarde. Dit kan slegs gebeur tydens 'n nuwemaan, wanneer die son en maan in konjunksie (of sameloop) is, soos van die aarde gesien. Minstens twee, en tot soveel as vyf sonsverduisterings kom jaarliks voor; hoogstens twee kan 'n volkome verduistering uitmaak.[1][2] Totale sonsverduisterings is nietmin seldsaam by enige spesifieke ligging aangesien totaliteit slegs langs 'n noue band op die aardoppervlakte voorkom, naamlik die pad van die maan se umbra.
Sekere mense, soms genoem "eklipsjagters" of "umbrafiele",[3][4] is bereid om na afgeleë bestemmings te reis, ten einde 'n voorspelde sentrale verduistering gade te slaan. Die sonsverduistering van 11 Augustus 1999 in Europa het blykbaar meegewerk om publieke belangstelling in die fenomeen aan te wakker,[verwysing benodig] wat blykbaar gelei het tot 'n ongewoon groot getal reise wat spesifiek onderneem is na die annulêre (of ringvormige) sonsverduistering van 3 Oktober 2005, en dié van 29 Maart 2006.
Die laaste volkome verduistering was die sonsverduistering van 11 Julie 2010; die volgende sal dié wees van 13 November 2012. Die onlangse verduistering van 15 Januarie 2010, was 'n ringvormige verduistering; die volgende ringvormige verduistering sal voorkom op 20 Mei 2012.
'n Volkome sonsverduistering is 'n natuurverskynsel. Nietemin is sonsverduisterings in antieke tye, soos in sekere kulture vandag, toegeskryf aan bonatuurlike oorsake of beskou as kwade voortekens. 'n Volkome sonsverduistering kan vrees inboesem by mense wat nie oor die sterrekundige verklaring daarvan beskik nie, aangesien die son oordag blykbaar verdwyn, en die lug verdonker binne 'n kwessie van minute.
Sonsverduistering
Sólmyrkvi (sem til forna var nefnt myrkur hið mikla [1]) er það kallað þegar tunglið fer fyrir sólu frá jörðu séð og skyggir þannig á hana að hluta til eða öllu leyti.
Tunglmyrkvi kallast það þegar jörð myrkvar sólu frá tungli séð. Þá er jörðin í beinni línu á milli sólar og tungls og skuggi jarðarinnar lendir á yfirborði tunglsins.
Eng ierdesch Sonnendäischtert, Eklips oder Sonnefënsternes, ass en astronomescht Ereegnes, bei deem d'Sonn vun der Äerd aus gesinn duerch den Äerdmound ganz oder deelweis verdeckt gëtt.
De Wénkelduerchmiesser vun der Sonn a vum Mound hu bal déiselwecht Gréisst, sou datt de Mound d'Sonn vollstänneg bedeckt a soumat eng total Sonnendäischtert entstoe kann. D'Spur vum Kärschiet vum Mound, déi dobäi op d'Äerd fält ass e puer honnert Kilometer breet. Vum Hallefschiet gëtt dogéint ongeféier d'Hallschent vun der Äerduewerflächendagessäit getraff, sou datt vun do aus d'Däischtert vun der Sonn zwar och, awer nëmme partiell gesi gëtt.
